Konsept:
Blandt tomme templer
og glemte obelikser fra havets dyp lever det glemmende folket, de døde som ikke
døde, i stengt inne i en by. Fanger av sin egen trygghet.
Geografi:
Ryleh
er revet opp fra havet. Skarpe klipper, og krokete fjell deler øyen opp i små
daler og juv. Noen fjorder deler øyen opp i flere øyer ved høyvann, og kun på
et platå på sørsiden finnes det flat mark.
- Fjell: Om det er
mange fjell eller bare et som er blit revet i biter av mektige krefter strides
de lærde. Men de dødes øy er dominert av fjellmasser av sort basalt. Hele øya
kneiser opp fra bølgende, og de harde klippene har knust mang ett skip.
-Vann:
De mange dalene og de høye toppene fanger vindene fra sør og øst. Regn faller
alltid ett sted på øya og utallige fosser og små elver renner ned fjellsidene
ned i de dype dalene. Der samles vannet i tjern og dype kulper før det tordner
utfor øya og ned i havdypet.
- Vegetasjon: Fra små forvridde busker på de
høyeste fjellhyller til de sammenfilterete og nestenondskapsfulle skogholt i de
dype dalene er De dødes øy dekt av det evig grønne Narnetreet. Disse
tornetrærne kler øya i mørkegrønt, og hver vår blomstrer deres blodrøde
blomster.
Bosetting
- Mattilgang: Sjøfulg og deres egg høstes fra
klippene, imens den harføre vilderbest geita gjetes på fjellhyllene langs
kysten. Med mye besvær høstes skjell fra klippene, og for den som tør å trosse
tornene høstes Narnebær fra Narnetrærne.
- Byer: Det finnes to byer på De Dødes
øy.
Sistehavn ligger ved bunnen av en lang fjord som kun kan seiles ved
høyvann. Da stiger vannet høyt nok over de sunkne ruinene som dekker
fjordbunnen. I denne lille byen, hvor husene klamrer seg til fjellkjeden bor de
fleste menneskene på øya. Her tilber alle den Glemte gud og følger dens strenge
bud.
F'Tang ligger på kanten av det søndre platået, en by av grønn marmor på
en mark av sort død stein. Dets murer stenger dets innbyggere inne, for de døde
ønsker ikke å vandre langt fra tempelet Lethe. Kun en sjelden gang våger et
menneske seg hit, og da kun for å få svar på hemmligheter forlengst tapt.
- Landsbyer: Langs
kysten, avskilt fra resten av øyen av bratte fjellvegger ligger noen få
hardføre landsbyer. Kun tilgjengelige fra sjøen bor disse fiskerene og
gjeterene ett fritt liv.
Styresett
Menneskene er styrt av de eldstes
råd, syv prester som alle har valfartet til tempelet Lethe. Uten navn har de
vendt tilbake og styrer byen vist og rettferdig, uten å favorisere noen. Deres
strenge lover er håndhevet av de hemmlige, skjulte voktere som tolerer ingen
regelbrudd. Den som bryter loven forvises til de dype dalene.
Noen av dem som
ikke passet inn her har flyttet til landsbyene, hvor de kan tilbe de guder de
vil, og ikke trenger å frykte.
De døde styrer seg selv. Elephteria har blitt
valgt til vokteren av tempelet Lethe og er det nærmeste de døde har til en
hersker. Men hennes posisjon er ikke mer enn et orakel.
Befolkning
- Raser: Menneskene
på De dødes øy er gjester. Det er sagt at å bryte en av disse til bakken er
vanskligere enn å knekke ett sverd over kneet. Noen mener dette er fordi de er
kortvokste. Andre fordi styrken til dette folket er som den sorte stenen de har
hogd sine hjem i fra.
De døde var engang slaver i en krig imellom magikere.
Nå bor de i F'Tang og holder messer i tempelet Lethe. For dette tempelet lar
dem glemme at de er døde, og holder dermed sjalusien og galskapen vekke. For om
en av de døde husker at den er død vil den bli gal av savn.
De galdøde
skjuler seg i de dype dalene av Ryleh. Triste beist i glemte templer og
mystiske ruiner. De jakter på alt som lever, og spiser deres ofre sine øyne for
å se hva de har sett og deres hjerter for å føle hva de har følt. Både de døde
og de levende på Ryleh frykter disse gale monstrene.
- Maktgrupper: De
eldstes råd. Lederene av Den glemte tros kirke. De syv prestene som har
valfartet til tempelet Lethe og glemt seg selv. Disse styrer livet i Sistehavn
med en dogmatisk jernhånd. Deres lojale og hemmelige voktere sørger for at
ingen i Sistehavn tør stille spørsmål ved den glemte tro.
Skyggebrorskapet.
En sekt i Den glemte tros kirke som leter i de urgamle templene og deres
blasfemiske inskripsjoner etter nøkklene til å åpne byen under havet. Der i
dypet sover den som evig venter.
- Viktige personer: Den eldste, en mann som
etter sin valfart til Glemselens brønn i templet Lethe hurtig ble lederen for
De eldstes råd trass sin ”unge” alder. Med beregnet karisma leder han Rådet og
folket av Sistehavn i deres rettmessige tro. Uvisst for de andre i rådet har
han fått en stor del av Vokterene til å sverge personlige eder om troskap til
seg.
Elephteria, orakelet i Lethe og den spirituelle rådgiveren til de døde.
De som søker Glemselens brønn må ledsages av henne og det sies at hun vet hva
brønnen tar.
Artesian, den tapte vandreren. Det sies at at Artesian kom til
Glemselens brønn for å få svar på sitt livs søken, men mistet noe viktigere.
Oppgitt og knust vandrer han som den eneste levende i byen F’Tang.
Charun,
engang de dødes frihetskjemper og nå den farligste galdøde på Ryleh. Charun
søkte viten i glemselens brønn og hva han fant fikk han til å forlate templet
Lethe og dets beroligene skygge. Nå vandrer han Ryleh som galdød. De som han
har latt unslippe forteller hysterisk om en galskap verre enn den frådene
galskapen som de galdøde preges av. En beregnende og iskald galskap som lar
Charun kontrolere de galdøde. Hvorfor noen drepes og andre spares vet ingen.
Den
som venters yppersteprest, hvem han er eller hvor han er vet ingen. Men hans
hemmelige brorskap plotter og dreper. Selv om ingen vet hvem han er kan hans
finger føles i de flestes liv på Ryleh.
Handel og produksjon.
De fleste
som kommer til Ryleh kommer for den farlige valfarten til tempelt Lethe. Hvor
de søker svarene glemselens brønn kan gi. Det de færreste tenker på er at når
brønnen gir, så tar den også.
Øyboerene imellom handler med fisk og kjøtt fra
vildergeitene, og narvebær brukes i nesten alle måltid. De blodrøde
blomsterbladene fra Narveblomsten høstes hver sesong, og lysskye smugglere
kommer for å kjøpe denne råvaren som brukes til å lage en hypnotisk te. Noen av
disse tar med seg små jadestatuer som har blitt fanget i garnene til skremte
fiskere.
Ofte selles narveblomstene sammen med disse jadestatuene.
Historie
Engang
for lenge lenge siden sank Ryleh i havet. Da det meste av øya tordnet opp fra
det mørke vannet igjen fant nysgjerrige seilere at mystiske obelikser og
blasfemiske templer i grønnsten sto hvor menneskehus engang hadde stått. Av dem
som hadde bodd der i alle disse stormseklene var det kun mystiske inskripsjoner
på veggene. Lenge lå Ryleh som en plass man seilte langt rundt.
Så for kun et
par stormsekler siden, under den verste magistormen på så lenge mennesket har
hatt skriftspråk ble to hærer av døde krigere fridd fra de slavelenkene to
trollmenn hadde holdt dem i. De flyktet fra krigen de hadde kjempet i og anført
av Charun seilte de ut i stormen. Lenge ble de drevet fra havn til havn etter
som de levende frykter de døde. Men når magistormen begynte å legge seg kom de
til Ryleh. De bosatte seg i Sistehavn og gjorde byen til deres egen.
Det
varte ikke lenge før de fant F’Tang.
Samtidig begynte det å spre seg rykter
blandt øyene at de døde på Ryleh kunne svare på de største spørsmål og
mennesker begynte å valfarte dit. Først folk med så sterk trang til viten at de
trosset deres frykt for de døde, så folk på jakt etter hjem.
I en tid var alt
fredelig.
Men alle disse levende menneskene minnet de døde på deres mangel på
liv og en etter en ble de grepet av en voldelig galskap. Forferdet drev
menneskene og de døde disse galdøde på sjøen eller ut i dalene. Kun de døde i
F’Tang ble ikke gale. Så både de døde og de levende entes om at øyen skulle
deles, de døde fikk F’Tang og de levende Sistehavn.
Løse tråder.
Alle som
har observert Charun sier han samler på jadestatuer like de som fiskerene av og
til drar opp fra dypet. Hvor han finner disse vet ingen, men mange smugglere
ville likt å vite.
Artesian, den levende blant de døde, hjemsøkes av det han
mistet.
Hva mistet Den Eldste som var verre enn å miste seg selv? Og hvorfor
har han holdt tett om dette trass i at det bryter med alt hans tro står for?
Hvilke
drømmer om byen under vann får du av Narveblomstene? Og hvorfor snakker noen
landsbyer kun om dypet og deres folk der?
Losene fra Sistehavn sverger at de
noenganger ser lys i den sunke byen. Og noen netter stikker ett tårn opp av
vannet.