Hos Megra

Skisse/geografi

Det er grågrønt, frodig, tørt. Du går gjennom gresset som samler seg rundt beina dine, blir dratt med. Små busker hekter seg fast i buksene og følger etter i sporene dine. Har ikke disse vekstene røtter? Der du har gått, er det bare brunsvidd, støvete jord.

Bosetting

Du ser det første skremselet. Han står ensom på en bakketopp, armene halvveis ut til siden. Tørr hud, knoklene synes tydelig. Innsunkne øyne. Han beveger seg ikke. Etter å ha gått i et par timer har du sett titalls skremsler; de står av og til to og to, stort sett alene. Ingen hus. De er værbitte. Av og til beveger de seg, på vei mot ingensteder. Der de går, er det vakkert. I sporene deres vokser det blomster som dufter friskt, syrlig, søtt, vår.

På toppen av haugen, ytterst på øya, klipper. Et stort hus, vakkert og velholdt. Vimpler vaier i vinden. Der bor øyas eneste mennesker. De er fem stykker.

Styresett

Megra er den eldste. Hun er flott, midt i førtiårene. Ser på deg med et leende blikk som sier at hun er der du er, men har vært der mange ganger før. Og hun holder det ikke mot deg; dere kan benytte dere av hverandre. De andre fire følger henne i det hun sier og gjør.

Den første kvelden arrangerer hun en orgie for deg og følget ditt. Det starter hardt, mye drikke, høy musikk, dans, og bygger seg opp.

Megra danser med deg, og du danser med alle. Du forstår på blikkene til de fem at det finnes regler, men de har ikke tenkt å forklare dem til deg.

Befolkning

Dagen etter står du og ser ut fra tårnkammeret ditt. Det blåser. Skremslene står og vaier. Mange av dem er på vei mot huset. De virker sultne på noe. Du har aldri sett dem spise.

Handel og produksjon

Kaber, den yngste av de fem, med lang sort bart, står bak deg og stryker deg over skulderen. "De vil bare ha det vi har", hvisker han. "De suger det ut av oss."

Den kvelden drar dere orgien ut på trappene. Skremslene kommer ikke opp på steinen. De står og puster inn duftene deres, svetten, dunsten av alkohol. Når dere danser, vaier skremslene. Det blir mørkt når faklene slukner. Du ligger på trappen og kjenner at varmen i kroppen din suges ned i den kalde steinen.

Historie

I det dere skal dra, tar Megra tak i deg rundt armen. Hardt. "Jeg vil bare du skal vite at vi ikke visste vi hadde et valg", sier hun. "Vi trodde det var til deres eget beste." Du blir forvirret. "Til vårt beste?" "Nei," sier hun utålmodig. "De der ute. Vi trodde det ville være bra for dem."

"Hva gjorde dere?", spør du.

Hun ser på deg. Rykker til i kroppen, slik hun gjorde i går. Holder blikket ditt.

"Dere danset?", spør du.

Hun nikker.

Løse ender

Båten forlater øya. Du ser at stranden er dekket med blomster. De vokser i alle regnbuens farger.

Du danser et par steg. Under føttene dine, i bunnen av båten, ser du lyse spirer.