Skisse/geografi
Det er grågrønt, frodig, tørt. Du går
gjennom gresset som samler seg rundt beina dine, blir dratt med. Små busker
hekter seg fast i buksene og følger etter i sporene dine. Har ikke disse
vekstene røtter? Der du har gått, er det bare brunsvidd, støvete jord.
Bosetting
Du
ser det første skremselet. Han står ensom på en bakketopp, armene halvveis ut
til siden. Tørr hud, knoklene synes tydelig. Innsunkne øyne. Han beveger seg
ikke. Etter å ha gått i et par timer har du sett titalls skremsler; de står av
og til to og to, stort sett alene. Ingen hus. De er værbitte. Av og til beveger
de seg, på vei mot ingensteder. Der de går, er det vakkert. I sporene deres
vokser det blomster som dufter friskt, syrlig, søtt, vår.
På toppen av
haugen, ytterst på øya, klipper. Et stort hus, vakkert og velholdt. Vimpler
vaier i vinden. Der bor øyas eneste mennesker. De er fem stykker.
Styresett
Megra
er den eldste. Hun er flott, midt i førtiårene. Ser på deg med et leende blikk
som sier at hun er der du er, men har vært der mange ganger før. Og hun holder
det ikke mot deg; dere kan benytte dere av hverandre. De andre fire følger
henne i det hun sier og gjør.
Den første kvelden arrangerer hun en orgie
for deg og følget ditt. Det starter hardt, mye drikke, høy musikk, dans, og
bygger seg opp.
Megra danser med deg, og du danser med alle. Du forstår på
blikkene til de fem at det finnes regler, men de har ikke tenkt å forklare dem
til deg.
Befolkning
Dagen etter står du og ser ut fra tårnkammeret
ditt. Det blåser. Skremslene står og vaier. Mange av dem er på vei mot huset.
De virker sultne på noe. Du har aldri sett dem spise.
Handel og produksjon
Kaber,
den yngste av de fem, med lang sort bart, står bak deg og stryker deg over
skulderen. "De vil bare ha det vi har", hvisker han. "De suger
det ut av oss."
Den kvelden drar dere orgien ut på trappene.
Skremslene kommer ikke opp på steinen. De står og puster inn duftene deres,
svetten, dunsten av alkohol. Når dere danser, vaier skremslene. Det blir mørkt
når faklene slukner. Du ligger på trappen og kjenner at varmen i kroppen din
suges ned i den kalde steinen.
Historie
I det dere skal dra, tar
Megra tak i deg rundt armen. Hardt. "Jeg vil bare du skal vite at vi ikke
visste vi hadde et valg", sier hun. "Vi trodde det var til deres eget
beste." Du blir forvirret. "Til vårt beste?" "Nei,"
sier hun utålmodig. "De der ute. Vi trodde det ville være bra for
dem."
"Hva gjorde dere?", spør du.
Hun ser på deg.
Rykker til i kroppen, slik hun gjorde i går. Holder blikket ditt.
"Dere
danset?", spør du.
Hun nikker.
Løse ender
Båten forlater
øya. Du ser at stranden er dekket med blomster. De vokser i alle regnbuens
farger.
Du danser et par steg. Under føttene dine, i bunnen av båten, ser
du lyse spirer.