Geografi
En voksen mann til fots krysser
Komla på ei ukes tid. Her vokser det tett granskau ved foten av rimhvite fjell.
Vi har tåkete myrer og djupe søkk. I ura og åsene ligger det gamle, mørke
grotter.
- Fjell: Hvittertindene begynner i nordvest og bærer sørover,
før de splittes i tolvfingeråsene midt på øya. Fjella er lite farbare, og de
høyeste toppene er dekka av snø året rundt. Når det nærmer seg vinter blir
veiene i nord uframkommelige.
- Vann: Fra fjella renner Glitterelv,
Tåkerenna og Guritunga hver sin vei. Tåkerenna surkler ut i myrene øst på øya.
Glitterelv fosser mellom Tolvfingeråsene, forgreiner seg blant dem og danner de
tusen kulpene. Guritunga smyger seg helt ned til havet i sørvest, der
Skiringstad lå.
- Planteliv: Den djupe, mørke Svartskauen dekker øya, og
ga tømmer for salg til øyene i sør. I Myrlandet øst på øya henta vi jernmalm og
torv.
Bosetting
- Mattilgang: Det var ei rik øy. Forblåst og kald, tåkete
og mørk om vinteren. Men med gaver til sitt folk. Svartskauen ga både tømmer og
vilt før det hendte. I sørvest beit fiskevær seg fast i klippene, og mellom
disse og skauen lå det spredte garder med korn og kyr. Folket på Komla har i
alle år levd av skaubruk og fangst.
-Landsbyer: Fiskeværa Skiringstad,
Yttervik og Trudvåg var de første som blei ramma. De er nå øde skygger ved
havgapet. Gardene blei nedrent, og hadde verken pallisader eller vollgraver
folk kunne verge seg bak. Hvordan det har gått med de tre bosettingene i skauen
veit vi ikke. Vi klorer oss fast her i myra, i Malmgard. Det kan være det siste
stedet de ikke har nådd å ødelegge. Ved mørkets frambrudd tenner vi faklene.
Håper og ber om at flammene, gropene, stakene og tømmeret vil holde dem på
avstand. Men de er så mange, og vi er forsvinnende få.
Styresett
Ættene
regjerte øya. De respekterte hverandre, sjøl om det kunne komme til harde tak.
Diplomati var giftemål. Hevnen varte i sju slektsledd. Nå er vi samla her. De
tre gjenværende høvdingene, med våre flokker og de herreløse. Vi må samarbeide.
Men våre menn murrer. Vondt blod koker tross dem der ute i myra. Onde ord blir
sagt. Hva vil knekke oss først? De der ute, eller våre gamle feider?
Befolkning
I
myra står våre døde. Våre koner, sønner, døtre, brødre og fedre. Med laus hud
hengende fra råtnende kjaker. Mjælkehvite øyne. Og det hese, raspende ropet om
blod. De kommer med mørket, skyr dagslys og flammer. Kjenner bare den uendelige
sulten etter sine frenders kjøtt. Dagtid trekker de seg tilbake, inn i de mørke
grottene, ned i myrvannet, opp i ura. Da kan vi våge oss ut for å sanke mat og
ved. Helt trygg er en aldri, og de blir stadig mer pågående. Noen ganger ser
man en dauing sjøl i dagslys. De kan stå helt stille bak et tre, uten pust og
lyd før man går rett på dem. En blå klo griper beinet ditt i det du skal krysse
myra, trekker deg ned i det svarte vannet. Den eneste måten man kan stanse dem
for godt er ved å hogge huet av dem, om man rekker. Likene må brennes, for de
sprer smitten, som deres bitt.
Om natta kan man ikke lenger ferdes i
skauen eller på myrene. De har blitt for mange.
Handel og produksjon
Vi
solgte skinn, tømmer og malm. Mesteparten av kornet har vi alltid måtte kjøpe
sørfra. Nå kan ikke lenger skipene nå oss. Ryktet om vår skjebne har nådd de
andre øyene. Ingen med vettet i behold vil til Komla nå.
Historie
Tre
magistormer har øya vår tålt. Vi har levd som våre fedre og deres fedre før
dem. Hogd tømmer, jakta, fiska og høsta malm. På et kort halvår er vårt samfunn
lagt i grus. Våre ætter slakta. Våre frender blitt fiender, monstre i natta. De
sier at det begynte i Yttervik. Ei mor blei steina da mannen fikk vite at hu
var utro. Den samme natta våkna folk på garden av barneskrik. I det dunkle
høstmørket så de en skikkelse ved vogga til hennes tre små. Da fakkellyset falt
på henne så de at hu hadde tatt for seg av barna. Det var blod over hele
langstua. Da også barna våkna fra døden hadde dommen falt over Komla.
Daudingene er en pest, en sjukdom som på et knapt halvår har lagt øya i ruiner.
Vinterens kalde klo har nådd oss, og med den de døde. Vi er i ferd med å gi opp
håpet.